INTERVJU med Gunnar Garfors

Verden

Jeg er ikke så rent lite nervøs når jeg rigger meg til ved et bord på Café Laundromat denne torsdagskvelden. Jeg har besøkt den koselige kaféen på Bislett et utall ganger tidligere, men akkurat i dag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før; jeg skal intervjue en vaskeekte kjendis.
 
Gunnar Garfors ble norgeskjent i 2013 for å ha vært den første nordmann til å ha besøkt alle verdens land. I 2018 ble han første person i verden som har besøkt alle verdens land minst to ganger. Han har også fått med en rekke Guinness-rekorder på kjøpet. Hittil har han utgitt to bøker: 198 - Mi reise til alle verdas land og Ingenstad, som omhandler verdens 20 minst besøkte land. Gunnar er dessuten aktuell med podcasten Globusrulett, som han har sammen med reisejournalist Thorkild Gundersen. For ikke lenge siden fylte de opp hele Rockefeller under et live-opptak om Sovjetunionen.
​

Jeg traff Gunnar første gang da jeg kjøpte boka hans på en reiselivsmesse i januar. Noen uker seinere dumpet vi tilfeldigvis inn i hverandre på en bitteliten Bunnpris-butikk på Bislett (eller Botnpris, som Gunnar kaller den.. :D). Vi utvekslet kontaktinformasjon og ble enige om at jeg skulle få stille ham noen spørsmål til bloggen min.

Presis klokken 18 kommer en blid og imøtekommende Gunnar inn døra på Café Laundromat. Før jeg har rukket å bestemme meg for om det er mest naturlig å håndhilse eller klemme, har han allerede overøst meg med en god klem. Småsnakkingen som jeg har gruet meg for før selve intervjuet, går helt av seg selv. Gunnar er en tvers igjennom trivelig fyr, og det slår meg at han er et av disse ekte og genuine menneskene som man sjelden opplever å møte.
​

 
Lettet og med nytt mot setter jeg i gang med å stille spørsmålene mine:
 
Hva var det siste landet du besøkte?
 
Det var Sør-Korea. Jeg var der rett før jul i én uke i forbindelse med jobb.
 
Så det var 3. gang du besøkte Sør-Korea nå da, spør jeg.
Nei, det var 21. gang, svarer Gunnar. Siden han har en eks fra Sør-Korea, har det blitt noen turer dit.
 
Hva var det aller første landet du besøkte? (utenfor Norden)
 
Jeg var i Hellas da jeg var ett år, hehe. Jeg husker ikke akkurat så mye av det selv, men foreldra mine har fortalt at jeg var på Rhodos som ettåring. Første tur i mer voksen alder var Interrail som 17-åring på begynnelsen av 90-tallet. Jeg og en kompis toget gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Benelux-landene, Frankrike, Italia, Sveits, Liechtenstein, Østerrike og Tsjekkoslovakia. Det var kjempestas å besøke ulike land og byer, og det var nok på denne turen reiselysten for alvor ble tent.

Gunnar 2 år gammel, året etter hans første utenlandstur til Rhodos.

Gunnar i Praha i 1998, sammen med broren Øystein og kompisen Helge.

Verdens sureste folk bor i?
 
Russland. Svaret kommer overraskende kjapt og kontant.
 
Verdens blideste folk bor i?
 
Det er visst heldigvis flere blide enn sure folk i verden, for her har Gunnar flere land å velge mellom. Han ender til slutt opp med Irland, Iran, Saudi-Arabia og kanskje litt overraskede Afghanistan. Han forteller at afghanere er et svært imøtekommende og gjestfritt folkeslag som er veldig stolt av å vise frem landet sitt. Videre forteller han om en årlig skikonkurranse i provinsen Bamyan hvor den eneste regelen er at det er forbudt å ha med våpen i løypa..
​

Lunsj i en rørleggerbutikk i Kabul med tre av arbeiderne der. Gunnar forteller at de delte villig vekk av det de hadde.

Gunnars gode venn Khalid og sønnen hans i toppen av skyskraperen Kingdom Center i Riyadh, Saudi-Arabia.

​Hvis verden skulle bestått av bare 5 land, hvilke skulle det vært?
 
Her er jeg litt inhabil, men Norge må i hvert fall være med. Jeg er veldig glad i naturen her, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge.
 
Madagaskar kalles gjerne den åttende verdensdel og må også med. Der er det helt fantastisk natur og et dyreliv som er helt unikt. Flertallet av artene på Madagaskar finnes ikke andre steder. I tillegg er det god mat der og hyggelige folk.
 
Sør-Korea er jeg også veldig glad i. Det er et land med lange historiske tradisjoner, og samtidig er det hypermoderne. Landet har dessuten et spennende kulturliv. Mye er likt som i Japan, men her er det færre turister, så det blir en litt annerledes og mer autentisk opplevelse.
 
New Zealand er litt likt Norge, men det er et mangfoldig land som jeg liker veldig godt. Flott og variert natur der også med fjorder og fjell, strender og god vin.
 
Nicaragua syns jeg er et veldig undervurdert land, der er det også variert natur og veldig trivelige mennesker. Det er fin temperatur, fine strender, bra uteliv og så skiller det seg litt ut.

Ikke så rart at Madagaskar står på lista over verdens fem beste land. Øverst til høyre de særegne Baobab-trærne. Stammen på disse trærne kan bli opptil 7 m i diameter.
​
​Hvis jeg vil besøke alle verdens land, hvilke 3 bør stå nederst på lista?
 
Det er faktisk ingen land jeg ikke kunne tenke meg å reise tilbake til. Men det som er problematisk med noen land er styresmaktene der. De utnytter religion, og da særlig islam hvor ekstremt konservative tolkninger blir brukt for å underkue befolkningen. Her er det spesielt en del land i Midtøsten som kommer dårlig ut, blant annet er Kuwait et land jeg ikke er så veldig fascinert av. Det samme gjelder De forente arabiske emirater hvor alt handler om å være størst, best, raskest osv. Det fremstår nærmest som en slags Las Vegas-wannabe.
 
Libya kan du kanskje vente med siden det er krig der, men det er absolutt et spennende land, så hvis vi ser bort fra land i krig, kan jeg kanskje heller si Vatikanstaten – den kan du godt vente med.

Gunnar er sånn halvfornøyd med å være i Kuwait. De andre bildene er fra Libya.

​Hvilke 5 land bør stå øverst på lista? Blir det de 5 landene du nevnte i stad? 
 
Det blir mange av de samme, ja. Men Norge kan jo da byttes ut med Kirgisistan som er et veldig spennende land med flott natur og fjelltopper på over 7000 meter. Siden New Zealand også er litt likt Norge, kan jo det byttes ut med et land i Afrika, og da vil jeg anbefale Ghana eller Elfenbenskysten. 

Har du noen gang vært døden nær på reise?
 
Ikke meg bekjent, hehe. Men det har blitt et par slåsskamper. En gang i Gabon ble jeg overfalt av to menn med en elektrisk pistol. De prøvde å rane meg, men jeg fikk så mye adrenalin at jeg klarte å sloss og få dem unna. De greide til slutt å ta telefonene min, men ikke pass og penger. Det er vel kanskje det nærmeste jeg har vært døden, for hadde de hatt en kniv eller ordentlig pistol, hadde jeg nok ikke sittet her i dag.
 
En annen gang, i Den sentralafrikanske republikk, tok jeg bilde under en demonstrasjon, noe som heller ikke var så populært. Da var det en hel horde med folk som begynte å rette sinnet sitt mot meg, men heldigvis kom det en lokal gutt som snakket engelsk og reddet meg ut av situasjonen. Jeg måtte vise at jeg slettet bildene og betalte ham en halv grillet kylling og en øl i belønning for å ha reddet livet mitt. 
 
Jeg har også vært i en bilulykke på Madagaskar der en fyllekjører kjørte rett inn i minibussen vår, som holdt på å snu. Det gikk bra med alle i bussen, men jeg tror fyllekjøreren døde, så det var en skremmende opplevelse.

Gunnar sammen med en liten familie i en pygme-landsby to timers kjøring utenfor Bangui i Den sentralafrikanske republikk.

Flere fra den samme stammen. Pygmeer kjennetegnes av at de er lave. Menn er i snitt under 150 cm høye, kvinner enda lavere.

​Hva er din beste reise?
 
Det vet jeg nesten ikke om jeg klarer å svare på. Det har vært så mange bra turer. Blant annet til Madagaskar, Mongolia og Bolivia, men også her hjemme i Norge har det vært mange flotte turer.
 
Hva er dine tre beste reiseopplevelser?
 
Jeg er veldig glad i natur, så det å gå i fjellet for eksempel i Nord-Norge bør kanskje være en. Broren min Håkon hjalp meg med å bygge tømmerhytta mi i Skjomen utenfor Narvik, så å reise opp dit å fiske og gå i fjellet er helt kanon.
 
Å reise med båt over flere dager i delstaten Kerala i India var helt supert. Vi hadde vår egen lugar og spiste mat om bord. Å sige sakte nedover forbi ulike landsbyer og bade fra båten, nei, det var bare en helt rå tur.
 
Patagonia i Chile og Argentina er også ufattelig fint. En har isbreer, fjorder, fjell og et rikt dyreliv med blant annet pingviner. Jeg liker fjorder og fjell, hehe. Så er det jo enkelt å reise til Antarktis derfra, og der er det også helt magisk.

Gunnar koser seg på hytta utenfor Narvik. De to nederste bildene er fra Patagonia-området sør i Chile.
​
​Hvilket reisemål har skuffet deg mest?
 
Jeg blir stort sett ikke skuffa. Det er alltid noe fascinerende å finne. Ikke minst det å møte menneskene som lever i landet du besøker. Snakke med folk, se hvordan de lever og hvordan de ser på meg som tilreisende. Bare det å få mulighet til å se seg selv litt utenfra - hvordan vi lever her i den vestlige bobla - er lærerikt.
 
Men jeg har hatt en natt på et sånt all inclusive-hotell på Costa Rica, og det var helt grusomt. Fysj, Gunnar grøsser bare ved tanken. Cruise og all inclusive-hoteller er det verste han vet. For ham er det viktig å komme så tett som mulig inn på de lokale og leve mest mulig likt som dem. Han legger til at Costa Rica for øvrig er et bra reisemål, bare dropp all inclusive-hotellet.
 
Hva er dine tre favorittreisemål i Norge?
 
Tja, da kan jeg jo starte med en togtur fra Kiruna i Sverige. Strekningen fra riksgrensa og over til Narvik er kanskje den fineste i hele Norge. Flåmsbanen er en annen flott tur. Hvis du har lyst på en skikkelig langtur, kan du starte i Narvik og ta toget til Kiruna og videre ned gjennom Sverige til Østersund. Derfra over til Trondheim og videre via Oslo til Bergen. Stopp i Myrdal og ta Flåmsbanen 865 høydemeter nedover, inkludert gjennom en piruettunnel til Flåm.
 
Svalbard er et annet reisemål. Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere tar turen hit. Det å oppleve Svalbard med nordlys, midnattssol, hundekjøring og ulike grotteturer, er noe som gjør inntrykk. Svalbard er dessuten det eneste stedet i Norge med mulighet for å se isbjørn.
 
Sist må jeg ha med båttur på Sørlandet. Begynn gjerne i Arendal eller Grimstad og kjør helt rundt til Stavanger. Det er en veldig idyllisk tur med små øyer, holmer og skjær. Fortsetter du enda lenger nord får du med deg fjordene også, så ta gjerne turen helt opp til Naustdal hvor jeg kommer fra. 

Gunnar på en av sine turer til Svalbard.

​Kan du fortelle litt om måten du har reist på? For eksempel i Stillehavet. Har du tatt mange land på få turer eller har det blitt mange turer med få land på hver tur?
 
Gunnar innrømmer at det har blitt noen turer til Stillehavet. Han har stort sett ikke tatt så mange land på en tur, men har kunnet kombinere med turer til for eksempel Australia eller New Zealand. Det er veldig vanskelig å reise rundt i Stillehavet siden det er så få flyselskap som flyr dit. Til og fra Tuvalu går det tre fly i uka, og av og til blir de innstilt på grunn av dårlig vær. Gunnar har selv opplevd å bli værfast på Tuvalu, men innrømmer at det ikke er det verste stedet å bli utsatt for innstilte fly.
 
Det finnes få passasjerbåter i Stillehavet, bortsett fra et og annet cruiseskip som tilfeldigvis stopper ved enkelte øyer, men det går frakteskip til de fleste nasjonene fra Fiji, Australia, New Zealand eller Hong Kong cirka en gang i måneden. Disse har plass til noen få passasjerer og lar deg eventuelt få haik, men de bruker som regel flere dager. Til Tuvalu går det for eksempel et skip fra og til Fiji 10-12 ganger i året.

​Hva med Karibia?
 
Landene i Karibia har også blitt fordelt over mange turer. Jeg har ofte dratt innom når jeg har vært i USA. Og i USA har Gunnar vært mye. Han har blant annet vært utvekslingsstudent, vært på arbeidsutplassering og holdt en TEDx-talk (foredrag). Det er mange fascinerende land i Karibia og dessverre mye fattigdom. Det hører vi ikke så mye om, men det er et ganske stort klasseskille der mellom svarte og hvite. Hvis jeg skal velge et land som skiller seg spesielt ut her, vil jeg velge Dominica. Det er et fargerikt og frodig land med både regnskog, jungel, varme kilder, flotte strender og masse bra dykking.
 
Gunnar har også en funfact på lager om den sterke rommen som blir laget i Karibia. Den inneholder mer enn 70% alkohol, og på flyplassene står det advarsler om at hvis man medbringer rom herfra, kan man bli sikta for narkotikasmugling.

Hvor mange land har du besøkt på en tur, og hvilke transportmidler bruker du vanligvis?
 
Den lengste turen jeg har vært på er et par måneder, og på det meste har jeg kanskje besøkt 8-10 land på én tur. Stort sett har jeg tatt egne reiser med fly og besøkt ett eller noen få land i slengen. Noen land har jeg også fått tatt i forbindelse med jobbturer. Skal jeg for eksempel til Sør-Afrika på jobbreise, reiser jeg gjerne noen dager tidligere og blir igjen noen dager ekstra. Slik utnytter jeg helgene både før og etter, eventuelt tar jeg noen ekstra feriedager i samme slengen. På den måten rekker jeg å besøke noen av nabolandene når jeg først er der.
 
Når det gjelder transportmidler, har jeg reist med dem som finnes der jeg er; tog, buss, motorsykkel, sykkel, esel, kamel, og en gang i Afrika reiste jeg med lasteskip.
 
Ellers må det også nevnes at Gunnar innehar verdensrekorden i flest besøkte land på ett døgn. Hele 19 land rakk han å besøke på 24 timer, men han innrømmer at dette er mer en logistikkrekord enn en reiserekord: - Det var ikke mye jeg rakk å se av landene på det ene døgnet, men i krig, kjærlighet og verdensrekorder er alt lov. Jeg har naturligvis brukt mye lenger tid i alle landene før og etter.
 

Gunnar på ulike transportmidler. Bildet øverst til venstre er fra Tonga, og bildet øverst til høyre er fra da taxien falt fra hverandre i Den sentralafrikanske republikk. Heldigvis fikk han etterhvert haik med den grønne minibussen som kom kjørende.

Hvilket spørsmål vil du selv gjerne bli stilt om reise?
 
Det er ikke et spørsmål, men noe jeg godt syns det kunne vært mer fokus på er hvor heldig vi egentlig er som har mulighet til å reise slik vi gjør. Veldig mange i verden har ikke denne muligheten. De kommer kanskje fra et diktatur eller mangler pass eller penger. Så det å reflektere litt rundt dette og være mer takknemlig og bevisst vår privilegerte situasjon synes jeg er viktig. Det er også viktig å bruke penger lokalt og å støtte opp under den lokale økonomien.
 
Vi i Vesten er opptatt av å legge ut bilder på Instagram og fortelle om alt vi har opplevd på stedene vi besøker, men så er vi kanskje ikke flinke nok til å tenke på menneskene som faktisk bor der og hva de sitter igjen med. Vi må passe oss så det ikke blir sånn at vi tror vi kan gjøre hva vi vil eller at vi er bedre enn andre fordi vi kommer fra et rikt land. Hvis ikke det å reise gjør deg mer ydmyk, da vet jeg ikke hva som skal gjøre det, sier han ettertenksomt.

Neste reise går til?
 
Neste tur går til Madrid for å holde et reiseforedrag, så blir det en tur til London etter det. Fra høsten blir det et gjenbesøk i alle landene som ligger langs ekvator i forbindelse med et nytt bokprosjekt. Jeg skal skrive en bok om alle de 13 landene som ligger langs ekvator, så det blir artig. Ellers er det sletts ikke umulig at det blir en tur i mellomtiden heller. Når det gjelder reise, kan jeg være ganske impulsiv, avslutter den sympatiske globetrotteren.
​

 
Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som gleder meg til Gunnars tredje bok, og ikke minst til å følge ham videre på alle de interessante reisene han foretar seg. Følg med du også på garfors.com eller søk opp @garfors på Instagram eller Twitter.


​Alle bildene i dette innlegget er Gunnars private, bortsett fra dem tatt på Travel Expo og Café Laundromat.