Thailand m.m. De fleste nordmenn er ganske tradisjonstro når det kommer til julehøytiden, og for mange vil det nærmest være utenkelig å skulle feire julen utenfor Norge. Med nisser, pakker, juletre, masse julepynt og den samme julemiddagen vi alltid har spist. Litt avhengig av hvor i landet vi bor, spiser vi pinnekjøtt, lutefisk, torsk, svinestek og selvfølgelig svineribbe. Hvert år er det de samme evinnelige formaningene om sprø svor, som om sprø svor er det viktigste i hele denne verden. Hvilket annet land er det vel som kan sende et syv timers langt TV-program om hvordan man steg for steg forbereder juleribba? Men for noen, inkludert meg selv, har julen blitt mer og mer et mas og en kjøpefest med nattåpne og søndagsåpne butikker og altfor stort materialistisk fokus. Det virker nesten som om julen er til for at handelsstanden skal tjene seg rike(re) og at budskapet om å bry seg om andre kommer fullstendig i annen rekke. Personlig syns jeg det er helt feil at voksne mennesker som har alt de trenger fra før, skal sitte i timevis å pakke opp ting de på ingen måte har bruk for. Selv liker jeg derfor å enten gi opplevelser i gaver eller bistandsrelaterte gaver. Det er noe fint med å gi penger til en organisasjon som Leger uten grenser eller Røde kors og at mottageren får et kort med beskjed om at julegaven din i år går til noen som trenger det så uendelig mye mer enn deg. Nå er det selvsagt valgfritt om man har lyst til å være en del av denne kjøpe-bonanzaen; det går jo faktisk an å feire jul i Norge med et litt annet fokus også. Å komme sammen med familiemedlemmer du kanskje ikke ser så ofte, spise et hyggelig måltid sammen og ha en trivelig kveld som ikke utelukkende består av pakkeåpning. En annen løsning er selvfølgelig å gi blaffen i hele jula, og heller reise utenlands. Mange nordmenn kan få en fin-fin ferie for alle pengene de bruker i forbindelse med julefeiringen. Og mange har jo også fri i jula, slik at de har mulighet for å reise bort. Noe jeg har bestemt meg for å gjøre i år. Også to ganger tidligere har jeg feiret jul i utlandet, én gang i Thailand og én gang i Israel. I år blir det biltur nedover i Europa med besøk i København, Dresden, Praha, Wien, Bratislava, Budapest og Krakow.  Den første gangen jeg feiret jul i utlandet, var da jeg var ute på en ettårs reise. Det var dermed uunngåelig at julefeiringen måtte skje et sted utenlands. Vi reiste på høsten og hadde ingen anelse om hvor vi kom til å være på julaften, og det betydde selvfølgelig heller ingenting. Tilfeldigvis kom den når vi var i Thailand. I dagene før jul koste vi oss på en idyllisk strand på den herlige øya Koh Mak. Vi tok dykkerkurs og levde livet i eksotiske omgivelser uten tanke på at vi befant oss i desember måned.
Et par dager før julaften ankom vi Bangkok, og da vi havnet i et av kjøpesentrene på Siam, fikk vi for første gang en følelse av at det nærmet seg jul. Inne på kjøpesenteret var det pyntet i ekte amerikansk stil, det ble spilt engelskspråklig julemusikk og alle ansatte hadde på seg nisseluer. Den ekte julestemningen var det imidlertid vanskelig å få i 35 varmegrader og med buddhistiske templer på alle kanter.
Når jeg har feiret jul i utlandet har jeg ikke hatt noen tanker om hvilken tid det er i dagene før og etter julaften. 23. desember er liksom ikke lille julaften når du er ute på reise, det er bare som en hvilken som helst feriedag. Akkurat på julaften derimot, har jeg tenkt at i dag er det faktisk julaften, og nå sitter familien hjemme i Norge og ser på Disney, og nå koser de seg med juleribba. Akkurat det kan være litt vemodig. Men med en gang jeg har våknet første juledag, er disse tankene borte, og det er bare en vanlig feriedag igjen. Da jeg var i Thailand, valgte vi å gjøre litt ut av julaften. Vi dro og handlet julegaver som vi sendte hjem til Norge, og på selve julaften bestilte vi bord på flotte Oriental hotell som flere ganger har blitt kåret til verdens beste hotell. Vi pyntet oss og tok taxi til hotellet, som ligger ved bredden av Mekongelven. Inne i lobbyen var det mektige lysekroner i taket, og jammen sto det ikke en egen strykekvartett der som spilte julesanger. Restauranten hadde vakkert dekkede bord og dørene åpne til en koselig pyntet hage med fontener. Middagen som ble servert var kalkun, og selv om det smakte kjempegodt, husker jeg at jeg savnet juleribba der hjemme.
Likevel, med en gang jeg våknet neste dag var alt om jul glemt, og ferien fortsatte som vanlig. Vi reiste til Kanchanabury og så på Broen over Kwai, sjekket ut tempelruinene i Ayutthaya og tok bussen opp til Chiang Mai. (For øvrig en av de verste bussturene jeg har hatt i hele mitt liv med en altfor fullpakket buss, men det kan jeg fortelle mer om senere). Siste del av romjulen gikk med til å slentre gatelangs i Chiang Mai, handle på markedet og sjekke ut byens mange buddhistiske templer. Vi leide moped og besøkte slangefarmer, krokodillefarmer og orkideplantasjer. På nyttårsaften dro vi til et tradisjonelt sted litt utenfor byen hvor vi hadde kantokemiddag. Sittende på puter på gulvet fikk vi servert tradisjonell thailandsk mat mens ulike stammer viste tradisjonelle danser ikledd sine folkedrakter. Etterpå gikk vi ut og sendte opp lysende lanterner.
Det var et utrolig flott syn med alle lanternene som ble sendt til himmels og som svevde der oppe, og jeg husker jeg tenkte at dette var mye finere enn alle de bråkete rakettene vi pleier å sende opp på nyttårsaften hjemme i Norge. Dagen etter, altså første nyttårsdag, som vi på ingen måte tenkte over at var første nyttårsdag, reiste vi på trekking. Vi red på elefant i jungelen ved grensa til Burma, overnattet hos en burmesisk stamme og raftet på bambusflåter. Og med det var den julen over. 
Andre gang jeg feiret jul i utlandet var for noen år siden. Jeg følte veldig for å komme meg til varmere strøk, og da passet det midt i blinken å ta det når jeg hadde juleferie. Jeg og en venn bestilte dermed en to ukers tur til Sharm El Sheik i Egypt. Denne julen opplevde vi både pyramidene, dødens dal, båtcruise på Nilen, en vakker soloppgang på Mosesfjellet, kamelriding på stranden og dykking i den velkjente nasjonalparken Ras Mohamed. Ingen gaver i hele verden kunne noen gang målt seg med disse opplevelsene.
Tidlig julemorgen reiste vi på egenhånd gjennom Sinai, opp til Israel og inn til byen Eilat. Her feiret vi julaften. Eller feiret og feiret fru Blom, dette året gjorde vi det enkelt. Vi gadd ikke å pynte oss og gikk bare ut i gatene utenfor hotellet vi bodde for å finne et sted å spise. Etter hvert dukket det opp en enkel lokal restaurant, helt tom for gjester. De hadde ingen meny og serverte kun noen få tradisjonelle israelske retter. Så der satt vi da på julaften som de eneste gjestene og spiste hummus og andre spennende matretter jeg aldri hadde smakt før, men som smakte himmelsk.
Det var faktisk utrolig koselig, og akkurat den gang savnet jeg ikke julemiddagen hjemme i Norge i det hele tatt. Da følte jeg meg bare så utrolig heldig som fikk oppleve akkurat en slik julaften. Enkel og uten dilldall, uten pynt og fjas, bare med fantastisk mat og smilende vennlig personale. Tidligere på dagen hadde vi dykket med delfiner på forskningssenteret Dolphin Reef, noe som også var en stor opplevelse. Det var altså den perfekte julaften. Dagen etter reiste vi videre over grensa til Jordan, hvor vi møtte mange hyggelige mennesker og hadde fantastiske dager i Petra.
Hvordan dette årets julefeiring blir, gjenstår å se. Det skal jeg fortelle om i et blogginnlegg når reisen er unnagjort. Jeg gleder meg iallfall til å besøke et julepyntet Tivoli, spise bratwurst og drikke glühwein på julemarkedet i Dresden, gå på skøyter i Praha og feire nyttårsaften i Wien, for å nevne noe. SE OGSÅ:
0 Comments
Leave a Reply. |
