REISEÅRET 2019 DEL 1

Peru, Irland m.m.

​Reiseåret 2019 både startet og sluttet i utlandet og har bydd på mange gode opplevelser. Både påske- og sommerferien må dras frem som høydepunkter. Jeg blir ikke lei av kjøreturene mine. Det er en flott måte å få med seg mest mulig på den tiden man har til rådighet. Å kjøre egen bil gir en helt egen frihetsfølelse, og det å besøke 27 land på ett år hadde ikke vært mulig for meg på noen annen måte. Av besøkte land i år vil jeg spesielt trekke fram Chile og Moldova som hyggelige nye bekjentskaper. Hellas og Bulgaria har klatret enda litt høyere på min favorittliste, og Slovenia, Albania og ikke minst Spania beholder sin plass helt der oppe :)  
 
Det nye året 2019  startet for min del på andre siden av kloden, nemlig  i Chile. Nyttårsaften ble feiret med en chilensk familie nord i Chile på et lite sted som heter Pozo Almonte. Første nyttårsdag kjørte vi gjennom et goldt ørkenlandskap til en bitteliten by som heter Pica. Pica ligger i en oase i ørkenen og har en snittemperatur på 40 grader. Her besøkte vi en katolsk kirke, en dinosaurpark og badet i varme kilder. Vi kikket litt i de små butikkene, spiste lunsj og smakte på de små sitronene som Pica er kjent for. I tillegg til å være ekstra små, er de også ekstra gule og ikke minst ekstra sure (pføy..).
 
Andre og tredje nyttårsdag ble tilbragt i Peru, i byen Tacna. Her shoppet vi tradisjonelle peruanske gensere laget av alpakka-ull og koste oss på byens casinoer. Ferden sørover igjen gikk med leiebil innom byer som Iquiqe, Tocopilla og Calama før vi ankom San Pedro de Atacama, som også er bygd på en oase midt i Atacama-ørkenen. Jeg hadde noen vidunderlige dager i denne ørkenen og vil anbefale absolutt alle som besøker Chile, en tur hit. Les mer om Atacama-ørkenen her og her.
​

​Dessverre hadde vi ikke ubegrenset med tid. Vi hadde både et fly som skulle rekkes tilbake til Norge og en dato for når leiebilen skulle leveres i Santiago. Vi tok oss likevel tid til et besøk i kystbyen La Serena og ikke minst  den vakre dalen Valle del Elqui. Her besøkte vi både vingårder, piscoprodusenter og ølbryggerier.
 
Sju dager og 1800 km fra vi startet i Iquiqe var vi tilbake i fantastiske Santiago.  Santiago de Chile var en by jeg hadde null forventninger til, men som raskt boret seg inn i mitt hjerte og har blitt værende der. I midten av januar var jeg vel tilbake i Norge etter en herlig måned i Sør-Amerika. Å få en måned med sommer midt i den verste mørketida i Norge, er rett og slett himmelsk. Vinteren i fjor ble mye lettere å komme seg gjennom pga. denne turen, så det er noe som virkelig anbefales for dem som synes vinteren kan bli vel lang og trist.

​Men noen fordeler er det jo med vinter også, bl.a. at man kan se nordlys, så noen uker seinere da vinterferien kom, var det klart for en ny kjøretur, denne gang nordover til Lofoten og Tromsø. Det ble stopp i både Trondheim, Steinkjer, Mosjøen, Mo i Rana og Fauske før vi tok ferga mellom Bognes og Lødingen. Det var et ordentlig vintervær som møtte oss i Lofoten. Snøen lavet ned, flere biler hadde kjørt ut og sto på tvers i snøfonna, og vi sneglet oss av sted på isglatte veier mot rorbua som sto klar i Svolvær. Sjøbua kunne i tillegg til flotte rorbuer skilte med et deilig fiskemåltid i sin koselige restaurant.
 
Dagene i Lofoten ble fordelt mellom Svolvær, Kabelvåg, Henningsvær, Leknes, Reine og Å. Vi kjørte innom den nydelige Rambergstranda og Flakstadpollen, besøkte koselige kaffebarer og hadde en stormfull natt helt ytterst ved havgapet på Arctic hotell Henningsvær. Vi besøkte dessuten fotballbanen som av The Mirror er ranka som en av de vakreste i hele verden. Været var dessverre ikke klart nok til å se nordlys, men du og du altså, Lofoten – for et sted!!! 

​Vinterveien videre tok oss forbi Bardu, hvor jeg bodde en gang i tiden og til et gledelig gjensyn med Tromsø. Tromsø er en by jeg besøkte mye i den korte tiden jeg bodde i indre Troms, men som jeg ikke har vært tilbake i siden. Byen var like sjarmerende som jeg husket den, og jeg tror Tromsø må være byen med flest koselige kaféer/barer i forhold til størrelse og innbyggertall i hele Norge. Bare ta et søk på kaféer i Tromsø på Trip Advisor, så skjønner du hva jeg mener. Det er nesten umulig å velge, for alle ser like koselige og innbydende ut. Ila dagene i Tromsø fikk jeg heldigvis besøkt noen av dem, og jeg skal få skrevet et eget blogginnlegg om dette veldig snart.
 
Ved siden av besøk på koselige barer, kaféer og restauranter, ble det også tid til et besøk på Kvaløya og selvsagt en tur med fjellheisen for å se på den fantastiske utsikten fra Storsteinen. Vi var heldig med været, og forholdene skulle visstnok være perfekte for nordlys, så vi pakket oss inn med vinterklær og tilbrakte en hel kveld på Prestvannet. Men ingen nordlys å se. Kvelden etter lot vi den håpefulle gjengen på Prestvannet klare seg uten oss og tok i stedet på oss finstasen for et besøk på gourmetrestauranten Smak.
 
Å sitte inne på en koselig restaurant med dempet belysning å smeske seg med deilig mat og drikke, se det var en mye bedre opplevelse enn å stå å hutre utendørs med neglesprett i fingrene og kink i nakken av å skue oppover mot himmelen etter det grønne (eller lilla) lyset fra nord. Alle rettene vi fikk servert i seksretters-menyen smakte helt fortreffelig, og det samme gjorde vinene vi fikk servert til. Det ble en særdeles vellykket kveld med store mat og drikke-opplevelser, så da fikk det ikke hjelpe at vi på vei hjem i nattens mulm og mørke møtte på to turister med digre kameraer som var i ekstase over å ha fått sett nordlyset akkurat denne kvelden..

​For å slippe å kjøre hele den lange veien sørover, mønstret vi inn på Hurtigruta mellom Tromsø og Trondheim. Det var godt å slippe å kjøre på de vinterglatte veiene, men med en del krusninger på sjøen var det ikke bare behagelig å kjøre med båt heller. Jeg som tidligere har pleid å være ekstremt sjøsterk, måtte kaste inn håndkle mer enn en gang (er dette noe som kommer med alderen mon tro? Tidligere har jeg opplevd sterk storm med tretten meter høye bølger uten å bli sjøsyk, men nå skulle det ikke rare gynginga til før magen begynte å vrenge seg..). Jaja, vi fikk nå stoppet og tittet innom kystbyer som Sortland, Stokmarknes, Sandnessjøen, Brønnøysund og Rørvik. Vi spiste dessuten et godt måltid på den nydelige restauranten Paleo Arctic i Svolvær. Etter to og et halvt døgn kunne vi vandre ut i et alltid like gjestfritt Trondheim.

​Resten av vinteren kunne by på noen fine skiturer og en opplevelsesrik helg til ishotellet ved Lillehammer. I Hunderfossen familiepark lager de nemlig hvert år et hotell av is, og endelig kom året jeg fikk testet ut dette. Kvelden startet med tur i vinterparken, før middag på Hunderfossen hotell og deretter en sparktur ut til ishotellet. En guide var med og viste oss rundt og fortalte hvordan alt var lagd. Han serverte oss drinker (i glass laget av is, selvsagt) og leste eventyr mens vi lå henslengt pakket inn i sauefeller. Det var seks sengeplasser, og vanligvis er hotellet fullbooket, men akkurat denne natten var det kommet en avbestilling så jeg og reisemakkeren hadde hele hotellet for oss selv.
 
Det var en ganske spesiell opplevelse å vandre rundt i ishotellet alene etter at guiden forlot oss. Spesielt var det også å legge seg på en seng av is og i et rom som holdt en temperatur på ca. null grader. Det tok litt tid før jeg klarte å sovne den natten for å si det sånn.. Men morgenen etter sov jeg som et barn da guiden kom og vekket oss opp til frokost. Frokosten ble inntatt på et hotell i nærheten som ikke var laget av is, og etter frokost ble det tid til en tur med spark i den nærliggende skogen, før et besøk i Lillehammer. Gågata i Lillehammer var like full av folk som den pleier, men også like koselig, og et obligatorisk besøk på det lille pannekakehuset ble så klart gjennomført. Helgen ble avsluttet med hundeslede-kjøring på Mesnali, noe som alltid er like artig.

​Endelig kom påskeferien! Halvannen uke ferie er ensbetydende med tur, og denne gang var det klart for et besøk i Storbritannia og Irland. Med bil, selvsagt. Første stopp var Insense hotell med flott beliggenhet utenfor Halmstad, og derfra gikk turen innom Odense for lunsj, så videre til Nederland og tulipanblomstringen i Keukenhof. Etter å ha beskuet den flotte blomsterparken, kjørte vi til Calais og tok fergen over til Dover.

​De historiske byene Canterbury og Rochester ble besøkt på vei til London, og i London ble det et par fine dager med besøk på kjente severdigheter som London Tower, Houses of Parliament, Big Ben, Westminister Abbey og London Eye. Utsikten ble beskuet fra The Shard, og siden vi bodde midt i hjertet av Notting Hill, kunne vi nyte formiddagene og kveldene i de koselige gatene der. Jeg hadde ikke vært i London på mange år, så det var stor stas å komme tilbake hit.  

​Nordover fra Englands hovedstad stoppet vi innom Cambridge og Newcastle før vi ankom Edinburgh. Edinburgh er en koselig by, men altfor turistifisert etter min mening, så etter å ha besøkt de obligatoriske severdighetene der som slottet og områdene Grassmarket og Dean Village, bar det raskt videre til Glasgow. Glasgow er en by mer etter min smak med koselige gågater og flotte grøntarealer. Den oppleves langt mer ekte og sjarmerende enn Edinburgh (vet mange vil være uenige med meg i dette).

​Belfast er ikke så veldig spennende, men Titanic-museet er ganske imponerende. Dagen før vi ankom Nord-Irland hadde det vært et terrorangrep hvor en journalist ble skutt og drept, så folk var litt preget av dette. Det er trist at det fortsatt forekommer terroraksjoner som sies å ha utspring fra såkalte nye IRA. Gjennom hele oppveksten min husker jeg avisoppslag og nyhetsbilder på TV som viste terroraksjoner i regi av IRA, så det er nesten det jeg forbinder Nord-Irland med. Da er det jo trist å komme dit å oppleve at det fortsatt forekommer. 

​Det er bare to timer mellom Belfast og Dublin, men GPS ‘en spilte oss et lite puss og førte oss innpå en gammel landevei mellom de to byene. Det var for så vidt koselig nok, men gjorde at vi brukte nesten dobbelt så lang tid. Gleden var derfor stor da vi endelig kom fram til et solrikt Dublin. Det første vi gjorde var å oppsøke loungen The Marker Bar og nyte et par drinker i sola. Ikke mye slår følelsen av å sitte på et avslappende utested i en deilig myk sofa med utsikt til en elv og en historisk bygning på andre siden, med et glass Cava i hånda og vårsola stekende i ansiktet. Den følelsen jeg hadde da jeg satt der, husker jeg fortsatt. Og det er slike små opplevelser man får på reise som sitter i og gjør at man vil tilbake igjen og igjen..
 
Dublin har ikke de helt store severdighetene, men er likevel en sjarmerende by med et ganske stort nettverk av gågater og utallige puber med god stemning. Den kanskje største severdigheten er Guinness Store House, en sju etasjers bygning hvor du kan lære alt om Guinness øl, fra brygging til smaking og historien bak det berømte ølmerket. Utsikten fra toppetasjen er alene verdt billetten. 

​En tretimers båttur brakte oss fra Irland til Wales’ øde landeveier. Siden påskesola virkelig hadde klort seg fast, bestemte vi oss for å ta en liten avstikker til The White Lion Inn i Colwyn som jeg tilfeldigvis fant da jeg søkte etter et koselig spisested på nett. Og takk og pris for at vi tok denne avstikkeren. The White Lion Inn var selve symbolet på et koselig spisested, og besøket her endte opp med å bli et av høydepunktene på hele turen. I godt selskap kun omgitt av lokale walisere som vi nesten ikke skjønte hva sa, ble vi sittende på denne uterestauranten å spise god mat og drikke godt drikke helt til sola gikk ned.
 
Påsken nærmet seg slutten, og tiden var i ferd med å renne ut, men vi rakk to finfine stopp innom både Brugge og Kolding på vei nordover. Været var upåklagelig, så det fristet virkelig ikke å tilbringe mesteparten av dagen i bilen. Men ved å starte tidlig om morgenen og kjøre en del utover kvelden, kunne vi stoppe noen timer midt på dagen for å nyte vårsolen i disse koselige byene. 

Lykken er å nyte sola, drikke øl og spise tapas på den walisiske landsbygda

When in Bruges

Kinoen i Kolding fungerer også som café

SE OGSÅ:

ATACAMA

STARGAZING IN ATACAMA

REISEÅRET 2017

REISEÅRET 2018

REISEÅRET 2019 DEL 2