Spania m.m. Reiseåret 2020 var godt planlagt og noe jeg virkelig gledet meg til. Påskeferien skulle brukes til rundtur i Japan. Endelig skulle jeg få se kirsebærblomstringa som jeg har drømt om i mange år. I sommerferien skulle jeg kjøre bil gjennom Kaukasus, Iran og Stanlandene. Sovjetistan var hørt på lydbok og turen planlagt. Men, så ble det altså ikke sånn. Som vi alle vet, banket isteden Covid-19 på døren, og alle reiseplaner, iallfall utenlands, måtte skrinlegges. La det være sagt med en gang, de aller fleste har hatt det mye tøffere enn meg i denne perioden, så det føles rett og slett ufint å skulle skrive et innlegg å klage på at jeg har fått reist for lite. Isteden vil jeg fokusere på de reisene og opplevelsene jeg faktisk har hatt i 2020 og noen av stundene jeg husker ekstra godt. Det er nesten litt skammelig å si det, men for meg personlig har 2020 på mange måter vært et veldig bra år. Jeg har truffet mennesker som har betydd mye for meg, jeg har fått jobb i Spania, flyttet til Spania, opprettet forlag og gitt ut bok.  Reiseåret 2020 både startet og sluttet i Spania. 1.1.20 våknet jeg opp i Palamos på Costa Brava og var fortsatt matforgiftet fra to dager tidligere. Det ble en smertefull kjøretur hjem til Norge med litt flere stopp enn vanlig for å kaste opp eller ligge sammenkrøllet i fosterstilling. Vel hjemme i Norge kom hverdagen fort i gang med hektiske dager på jobb og de sedvanlige gjøremålene. Innimellom ble det tid til litt morsomme ting som å dra på reiselivsmesse samt å lage reisepodcast sammen med Magne. I vinterferien ble det tur til Trondheim og blant annet besøk på nyåpnede Speilsalen. Det var en kulinarisk opplevelse. God mat og jovial service i ærverdige omgivelser. En søknad om lærerjobb til en norsk skole i Spania ble også sendt.
Samme uke som Oslo stengte ned, var jeg på intervju med rektor, assisterende rektor og tillitsvalgt ved Den norske skole Costa Blanca. Med så mange om beinet som det er til disse stillingene i Spania, hadde jeg ingen som helst illusjon om at jeg skulle være så heldig å bli tilbudt jobb. Men det ble jeg. Intervjuet var på en mandag. Torsdag i samme uke satt jeg på en restaurant på Barcode i Oslo. Tidligere på dagen hadde jeg gitt elevene mine på videregående beskjed om at de bare kunne dra hjem fra skolen og forberede seg på hjemmeskole på ubestemt tid. På restauranten var bordene allerede flyttet slik at det var god avstand mellom gjestene, som det uansett ikke var mange av. Etter måltidet bestemte vi oss for å fortsette kvelden på Esaias vinbar, men da vi kom fram dit, var den stengt. Vi måtte gå ganske lenge før vi omsider fant en bar som var åpen i Bernt Ankers gate, men også der ble vi kastet ut ganske fort. Det var en veldig spesiell opplevelse å være i Oslo denne kvelden. Hele byen var stille, så å si alt var stengt, og det var nesten ikke et menneske å se. Det tok litt tid før jeg forsto alvoret i denne situasjonen. Som en evig optimist tenkte jeg hele tiden at situasjonen kom til å ordne seg raskt. Men så feil kan man altså ta.  Akrobaten bro ved Barcode Både påskeferien og sommerferien ble brukt på å få ferdig reiseboka mi. Etter å ha fått den antatt på to forlag, hadde jeg fått ny giv og motivasjon. Hele perioden mellom mars og august oppholdt jeg meg kun på Jessheim, foruten en del turer inn til Oslo. Begge sommerferiemånedene ble brukt på å få ferdig bilder til boka. Det eneste avbrekket var en tur til Maaemo. Et besøk du for øvrig kan lese om i boka. På Maaemo blir du oppvartet etter alle kunstens regler og servert de lekreste retter og viner.
Omsider kom august, og flyttingen til Spania var et faktum. For en reisegal person som elsker sol, sommer og ikke minst Spania, var det utenkelig å takke nei til jobb og hus der. Så rett før skolen startet igjen, bar det ned til nytt hjem i Alfaz del Pi. Kjøreturen gikk raskeste rute gjennom Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Det ble stopp i byene Helsingborg, Kolding, Hamburg, Karlsruhe og Banyuls-sur-Mer, før siste etappe brakte oss trygt i havn på Spanias hvite kyst.
Det var helt fantastisk å endelig få litt smak på reiselivet igjen. Samtidig var det rart å kjøre gjennom Europa i denne tiden. Det var mye stillere enn ellers, og for eksempel ikke så mye kø som det pleier å være gjennom Tyskland. Overalt brukte folk munnbind. Det var i det hele tatt ikke noe trivelig stemning. Usikkerheten var nesten til å ta og føle på. Det var godt å komme til Spania og falle til ro her. Selv om jobben startet dagen etter ankomst, var det likevel mulig å få litt feriefølelse i sola og på strendene her. Ellers ble det meste av tiden brukt til å designe reiseboka mi nå som jeg hadde bestemt meg for å gi den ut på eget forlag. Et lite avbrekk ble det tid til i høstferien. En etterlengtet kjøretur til Andalucia og to av mine favorittbyer Granada og Sevilla. Alle oppfordres til å besøke disse byene minst en gang i livet. De er vakre, storslåtte og har masse spennende å by på. I Granada må du så klart få med deg Alhambra. Ellers kan en vandretur i den mauriske bydelen Albayzin og langs Carrera del Darro ved elva anbefales. Katedralen ligger inneklemt mellom muslimske markedsboder og små krydderbutikker.  Alhambra
Sevilla er den skjønneste byen jeg vet om. Det har blitt noen turer dit, men jeg får aldri nok av denne byen. Egentlig kunne jeg tenke meg å flytte dit. I Sevilla må du så klart besøke Plaza de Espana, både plassen og parken rundt er herlige. Et besøk i Alcazar og katedralen hører også med. Sjekk for all del ut Metropol Parasol, et utrolig kult bygg med nydelig utsikt fra toppen. Det aller beste i Sevilla er å bare vandre gatelangs, sette seg å ta en kaffe eller øl, vandre videre, stoppe for å kjøpe is, ta en tur langs elva, finne et koselig sted og spise tapas, kanskje teste ut en flamencobar etterpå, ta et glass deilig spansk rødvin og rusle tilbake til hotellet i lyset fra gatelyktene. Deretter er det bare å synke hen i drømmeland og glede seg til en ny dag i denne herlige byen som også er som en drøm.  Plaza de Espana
Etter Sevilla gikk turen til Cádiz, som er en koselig by helt vest i Spania, ikke så langt unna grensa til Portugal. Cádiz ble grunnlagt allerede i år 1100 f.Kr. og er en av verdens eldste havnebyer. Ta en vandretur langs havna, besøk fortet og besku folkelivet på Plaza de la Catedral (torget foran katedralen). Rett utenfor Cádiz ligger det fantastiske strender, som nå var nesten folketomme. Det ble en koselig tur ned til hippiebyen Tarifa. Her var det kitefestival og kiter i alle farger og størrelser pyntet opp stranden. Utrolig flott. På campingplassen utenfor byen var det en koselig cafe helt nede ved fjæra. Her ble vi sittende i mange timer å se utover havet. På kvelden fant vi en annen restaurant på stranda, perfekt for en drink til synet av solnedgangen. 
 Playa de los Lances, Tarifa
Dagen etter gikk ferden videre til saltslettene og flamingoene på Punta Entinas-Sabinar og deretter til nasjonalparken Cabo de Gata. Dette er et annet litt bortglemt hjørne av Spania, men med utrolig mye å by på. Her er det herlige strender omkranset av vakker natur, og piknik på stranden hørte selvfølgelig med før turen gikk videre hjem igjen til Alfaz.
Noen småturer har det blitt innimellom på mitt nye bosted. Det vrimler av flotte steder rundt meg, og jeg føler meg ekstremt privilegert som får mulighet til å bo her. Benidorm og Villajoyosa er bare et kvarters kjøretur unna, til småbyene Albir og Altea er det åtte minutter. Det blir ofte turer hit, ut på restauranter eller vandreturer langs strandpromenaden, opp til nasjonalparken Sierra Helada eller ut til fyret. Landsbyen Sella og fjellene rundt har også blitt besøkt, det samme med Calpe. Sammen med Benidorm er Calpe den byen det har vært tristest å besøke. Begge disse byene er så ensidig avhengig av turisme, så det å se dem folketomme og med de fleste hoteller og restauranter nedstengt er bare fryktelig trist. Calpe har mange gode restauranter, blant annet en indisk som er den beste i hele området.  Playa de Levante, Benidorm
Utsikten fra Calpeklippen må bare oppleves, det er en av de fineste utsiktene jeg har sett. Vær bare oppmerksom på at turen opp er relativt eksponert. Jeg har vært der før, så var klar over hva som ventet og sa flere ganger at nei, dette går ikke, samtidig som jeg fortsatte å gå videre. Å ha høydeskrekk, men samtidig elske å gå i fjellet er ikke den beste kombinasjonen, men tro meg, denne utsikten vil du ikke gå glipp av.  Jula ble feiret i huset her i Spania med gode venner, det samme ble nyttårsaften. Strenge restriksjoner gjorde at det ikke ble helt den festen vi hadde tenkt, men det er helt ok. Alle våre norske venner og kolleger her har holdt seg friske, og det er det viktigste. En liten tur ble det på slutten av ferien, til Alicante, Torrevieja og Orihuela, men den ble foretatt etter nyttårsaften og hører strengt tatt hjemme i neste reiseårsinnlegg.
Forhåpentligvis vil vaksinen sørge for at 2021 blir et bedre reiseår enn 2020, men med såpass mye usikkerhet, er det fortsatt vanskelig å planlegge. Det eneste jeg vet nå er at det blir en tur til Norge så fort karantenetiden opphører. La oss alle krysse fingrene og gjøre vårt ytterste for å bidra til at verden raskest mulig blir normal igjen. Ta vare på deg selv og de rundt deg, og det viktigste av alt: hold deg frisk! Med ønske om et vilt og vakkert 2021. Aurora
0 Comments
Leave a Reply. |
