Norge Den røde løperen er rullet ut foran Trondheims mest ærverdige hotell, Britannia. Portieren med kappe og hatt følger oss inn i hotellets store stolthet, Speilsalen. Nylig har denne prektige restauranten fått en stjerne i verdens mest anerkjente restaurantguide, Michelinguiden. Life is full of surprises, and if you look closely, you will find inspiration and influence all around you. This is what I want our guests to feel when they visit us in Speilsalen. Christopher Davidsen. - Å vandre inn i den nyåpnede restauranten Speilsalen, er som å vandre hundre år tilbake i tid. Veggene er dekket med store buede speil og gullforgylte utsmykninger, og i taket henger digre lysekroner. De runde bordene er nydelig dekket med hvit duk, friske roser og porselensservice. Fra høyttalerne siver det ut behagelig klassisk musikk. Kjøkkensjef Christopher Davidsen er sølvvinner av den prestisjefylte kokkekonkurransen Bocuse d’Or, og hoved-sommelier Henrik Dahl Jahnsen er tredobbelt norgesmester. Her er det kvalitet i alle ledd.
Eier av det ærverdige hotellet, Odd Reitan, som har vokst opp i Trondheim, husker hotellet fra da han var barn. Den lille gutten lot seg allerede da imponere av den praktfulle bygningen. Han tenkte at når han ble stor, skulle han bli rik og kjøpe hele greia. Drømmen gikk i oppfyllelse. Odd er i dag Trondheims og en av Norges rikeste menn, takket være butikkjeden Rema 1000, og han har for lengst oppfylt guttedrømmen med å kjøpe hotellet. Nylig pusset han det opp for rundt én milliard norske kroner. Det fikk ikke minst Speilsalen nyte godt av. Salen ser ut som en drøm. Nå gjenstår det bare å se om maten også smaker som en drøm. Vår franske kelner er raskt på pletten med å fylle opp våre glass med en deilig forfriskende vin. Han er heldigvis aldri langt unna, og fortsetter å fylle opp våre glass hele resten av kvelden.
Det er en luke i veggen inn til kjøkkenet, slik at vi kan følge med på kokkene der inne. Det er de som serverer maten også. De første tre rettene er ulike snacks, som alle setter ganen i sving. Første rett i vår 6-retters meny er et besøk hos bestemor. Hver av rettene har fått sine egne poetiske navn. Besøket hos bestemor består av kremet skrei toppet med russisk kaviar og agurk. Ved siden av ligger et perfekt stekt vaffelhjerte med spekeskinke. Det er nok ikke så ofte man spiser vafler sammen med skreien i de tusen norske hjem, men det burde man kanskje begynne med. For det smaker fantastisk sammen. 
Neste rett er en pilgrimsferd fra Frøya, bestående av kamskjell, pære og fingerlime. Jeg elsker kamskjell, og når de er perfekt stekt og tilberedt, som her, er det en av de beste forrettene jeg kan få. Den østerrikske hvitvinen vi fikk servert til, passet dessuten ypperlig. Rett nummer tre var en ishavsrøye som nærmest smeltet på tungen. Et kunstverk på siden laget av blant annet råreker og wasabi, er noe av det beste jeg har smakt noen gang!
Før hovedretten fikk vi servert et friskt stikk fra Stokkøya. Dette var en deilig frisk og syrlig sorbet laget av stikkelsbær, lime og gin. Vi fikk også servert litt gin i et glass. Ginen het Granskauen og var produsert av et par med tilknytning til et av mine favorittsteder i hele Norge, nemlig Stokkøya sjøsenter. Dette er utrolig dyktige mennesker, og gøy å se at de og de dyktige folkene på Speilsalen har funnet hverandre :) Siste hovedrett var heldigvis noe vilt, nemlig tiur. Jeg er veldig glad i vilt kjøtt, så blir gjerne litt skuffet hvis jeg ikke blir servert dette på fin restaurant. Tiuren var perfekt tilberedt og ble servert oppå en kålrot skjært ut som en stjerne. Jeg syns kålrot er litt kjedelig, og den var også litt i hardeste laget for min smak. Heldigvis var det en fløyelsmyk potetmos på siden. Den var dynget med smør og smakte deeeiiiilig, nesten som rømmegrøt. Sausen som kom med tiuren var også utrolig smakfull og god. Til tiuren ble det servert rødvin fra Libanon. Dagen i forveien var jeg på en annen restaurant, Bula neobistro, som serverte rødvin fra Georgia. Pluss i boka til begge disse restaurantene for å velge utradisjonelt. Ja takk til større vinimport fra nasjoner som disse som trenger det så uendelig mye mer enn land som Frankrike og Italia!
Desserten var det svakeste leddet i hele måltidet, for min del. Den besto av eple, eple, eple, og noen andre ting, men smakte for det meste bare eple. Det ble litt for syrlig og kjedelig for meg. Riktignok var det et sukkerbrød på siden med en god krem inni, men kunne ønsket meg noe mer søtt. Men så klart, for ei som har tiramisu og sjokoladefondant med vaniljeis som sine klare dessert-favoritter, er det ikke lett for en fin og sofistikert restaurant å finne tilfredsstillende alternativer.. Den søte sør-afrikanske dessertvinen som ble servert til, gjorde imidlertid sitt for å veie opp for det som måtte mangle av søthet i selve retten. Og sannelig fikk vi ikke noen konfektbiter helt til slutt også :D
Til tross for at vi satt der i rundt tre timer, gikk tiden så altfor fort. Jeg følte vi akkurat hadde kommet, da desserten ble servert. Det var effektiv servering. Etter siste rett var jeg akkurat passe mett. Måltidet var altså veldig bra balansert. Neste gang vil jeg velge 10-retteren. Med en samlet pris på 5200 kroner (uten aperitiff, kaffe og tips) for to personer, er det klart at dette ikke er en restaurant de fleste har råd til å skeie ut med ofte. Men har du en spesiell anledning du vil feire, og du setter pris på nydelig mat og vin i storslåtte omgivelser, er Speilsalen et strålende valg. Servicen er profesjonell og nærværende, men samtidig hyggelig og ujålete. Det er lett og trives i denne restauranten.
Praktisk info:
0 Comments
Leave a Reply. |
